Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

Boardgamere

Klubbeier: RuneNorse

For de som driver på med ... 

ingen beskrivelse

SL-Bar-og-Restau...

Klubbeier: hobbyhingst

Til god mat hører god dri... 

Hvorfor er DU singel?

Hvorfor er DU singel?

 

Spørsmålet dukker ofte opp både på iflirt og blant mine venner. "Moonstruck, hvorfor er DU singel? Du er jo den flotte dama!". Det førte til selvgransking.  

Signatur bilde Moonstruck4 år siden

Spørsmålet dukker ofte opp både på iflirt og blant mine venner. "Moonstruck, hvorfor er DU singel? Du er jo den flotte dama!". Det førte til selvgransking. Og krever selvinnsikt.

Jeg har lenge sagt at jeg har valgt å være singel. Og det har vært sant, fram til de siste månedene. For helt nøyaktig fem år siden møtte jeg en kar som i løpet av få måneder knuste meg psykisk. Jeg ble hodestups forelska, men fyren viste seg å være en narsissistisk psykopat.

http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissisme

Han knuste hjertet mitt, og han holdt på å knuse meg som person. Jeg var så utrolig langt nede og holdt på å gå helt til grunne. Jeg måtte kutte kontakten totalt med han. Trodde aldri jeg skulle klare å elske igjen, så møtte jeg svensken. 4 stormfulle måneder senere var hjertet mitt knust igjen. Han hadde dame hjemme i Sverige og det var av og på og av og på med både henne og meg. Til slutt valgte han å flytte hjem til Sverige og henne.

Etter dette bestemte jeg meg for å passe på hjertet mitt. Ingen mann skulle knuse meg igjen. Og det har jeg klart. Men det har hatt sin pris. Jeg har nok skjøvet bort en hel del menn som kunne ha kommet til å bety ganske mye for meg. Og jeg har klart å luke ut en hel del menn som ikke fortjente å være i livet mitt.

De siste to årene har jeg også klart det kunststykket å treffe en del menn som fortjener meg og mitt vennskap, og kanskje litt mer.

 

Og hvorfor er jeg fremdeles singel? Jeg har en god jobb, jeg er ærlig, dedikert, har ulike interesser, er åpen, morsom og bla bla bla og alt det der.

For det første, så møter menn stort sett når jeg er ute på byen, og for å være ærlig: Fulle menn er ikke attraktive. Og de er ofte ute etter å få seg noe den natta. Ikke mer enn det. Om de ikke vil kontakte meg dagen etter når de er edru, så er det ikke noe å satse på.
Jeg er heller ikke åpen for å bli sjekket opp på byen, har som regel en veldig avvisende holdning mot dritafulle mannfolk som kommer brunstende mot meg over gulvet.

 

Neste issue er nok min egen personlighet. Ja, jeg har mye bra i meg, noe av det er det ikke alle som setter pris på. Jeg er en jente med sterke meninger, jeg er leder på jobb, kan lage mat, er handykvinne, som egentlig ikke trenger en mann annet til å tilfredsstille meg i senga eller kose med meg i armkroken mens vi ser en film. Dette skremmer mange menn. Sterke kvinner skremmer som regel menn, eller tiltrekker seg tøfler. At jeg i tillegg er finnmarking med snakketøyet som følger med er også skremmende. Banninga har jeg nesten klart å legge fra meg, men det ramler nok ut et og annet ord innimellom.
Jeg har en maskulin jobb, jeg går ikke i skjørt og høye hæler til hverdags, men liker å pynte meg når jeg skal ut. Da kommer ofte de høye hælene på til stor begeistring for mine mannlige venner.
Er nok litt maskulin til hverdags, og savner en mann som kan få fram den feminine kattepusen i meg litt oftere. Ønsker meg en mann som kan tøyle meg og få meg til å føle at jeg trenger han, en som kan være Mannen i forholdet.
På nettet virker jeg nok veldig negativ og kritisk, men de som kjenner meg vet at jeg er det totalt motsatte. Jeg liker bare å stille kritiske spørsmål som får folk til å tenke over oppførselen sin på nett. Det igjen fører til at folk blir sinte på meg (fordi jeg har rett....?).

Jeg elsker en mann som får meg til å føle meg sexy og attraktiv, måten han ser på meg på, tar på meg, snakker til meg. Jeg har møtt en sånn mann, og håper å møte en som vil ha et seriøst forhold til meg i tillegg.

Jeg liker yngre menn. Eldre menn tiltrekker meg som regel ikke. De fleste slutter å ta vare på seg selv ved en viss alder, og jeg liker noen som er aktive, livsglade og energiske. Veldig få over 40 er det. Og om de er det, så er de ikke klare for forhold. Som regel. Men ingen regel uten unntak. Vet du om noen, send de hit! Hvor unge liker jeg dem? Jeg har kontakt med menn ned til 23 år, som er mye mer voksen og modig og ikke minst mer mandig enn mange menn på min egen alder. 23 år er likevel litt ungt, jeg trekker vel grensa på 28-29 år. Min mors store hjertesorg er nok at jeg ikke har funnet en mann jeg vil være med ennå, som vil være med meg. Nå skal det være sagt at hun var over 40 da hun traff sin mann. Og han er 11 år yngre enn henne ;)

 

Jeg har nesten ingen preferanser til utseendet eller jobb annet enn at jeg skal finne NOE attraktiv ved mannen, og at han ikke er ekstremt overvektig. Og han må ha en jobb, jeg vil ikke være dagmamma for en arbeidsledig eller ufør. Dessverre må jeg nesten si. Har han i tillegg depresjoner eller lignende så er det ut døra. Jeg kan ikke starte et forhold til noen som ikke er stabil. Det blir for slitsomt synes jeg. For å finne lykken med noen andre, så må man være lykkelig med seg selv.

Så igjen, hvorfor er jeg singel? Stiller jeg for høye krav i forhold til den jeg er og hva jeg har å by på? Er jeg for krass for ofte?
Noen vil nok kalle meg kresen, men jeg velger å si bevisst. Man ønsker det beste for en selv, så hvorfor skal man ikke gå for det og ikke ta til takke med noe mindre enn det man fortjener?

Så er du en mann med ærlige og seriøse hensikter, ta for all del kontakt! Jeg er kjempelei av å være singel, og ønsker en å dele min fantastiske entusiasme med.


Eller så kan du kanskje fortelle meg hvorfor DU er singel?

 

Innlegget ble nesten en kontaktannonse, og som vanlig lengre enn jeg hadde tenkt på forhånd. Ble inspirert av "millionare matchmaker" som går på TVNorge, der man må innse hvem man har med å gjøre på datingen.

 

 

 

 

 


30 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.