Hvor viktig er cyberdeg? Nettet? Nettvenner? Nettmeninger?

Teknologien har gjort det enklere for oss, å manipulere fram massive sjarmoffansiver, hatkampanjer, storestilte mobbekampansjer, eller taus ignorering.....

Men også gjort det enklere? å finne kjærlighet, venner, billige reiser, fellesskap som ikke fantes osv osv

For å ta tak i det værste først:

I de voksnes verden, litt mer infamt vil jeg tro, enn de ungene man hører om som blir utsatt for , eller organiserer dette.

Likevel er det et økende problem.

Nettbruken vår tar av.

Mange føler seg friere, selv på sider som bl.a dette trenger man ikke vise fram bilde av seg selv...Det er ingen moderering av betydelig grad....

Vi kan være anonyme. Og dermed, deiligere og bedre enn vi strengt tatt er.Eller ondere. Eller snillere....GIfte blir ugifte, og veggpryd lyver om himmelstormende kjærlighets affærer....

VI kan være uspiselig ærlig, og rope ut vår vrede over samfunnets idioti, og andres grenseløse dårskap.

Løgn, spotting, bedrag, kjærlighet, kåtskap, sinne, tristhet, melankoli, uforstand, uivisshet, utrygghet....dette og alt det andre, som bor i mennesker, finnes også på nett.

For noen tror jeg mye forsterkes, selv om enkel logikk sikkert skulle tilsi det motsatte...vi ser ingen, vi MÅ ikke forholde oss til andre i RL, det er ikke naboen vi ser i øynene hver dag ...vi ser ingen i øynene.....

Vi blir for mange det vi skriver. Men er det en korrekt oppfattelse Vi er selvsagt med på å forme hva andre skal mene om oss, men vi vet for lite om de fleste som ofte gjør seg opp meninger, til at vi kan si, ja, det er slik jeg er.

Vi gråter over avslag, over andres sjebner, ler av andres morsomheter...vi lærer nye ting, og vi vil selvsagt alle både se og bli sett....det er fritt og godt på mange måter...Men også en litt falsk ventil?

Så blir vi noen ganger revet med. Noen ganger tar det overhånd.

Tror jeg.

Jeg hadde i mine to første år på nettsteder som dette, en formening? om at jeg måtte svare alle, hjelpe alle som spurte om hjelp..Jeg inviterte kvinner på randen av skilsmisse på ferie og avkobling hjem til meg...(Selvsagt var dette kvinner som var blitt nære og gode nettvenner....Men likevel...Jeg glemte meg selv i en periode) Og mulig var det godt der og da, siden jeg selv slet med mitt....

Hvor viktig er nettet slik sett for deg? Personlig?

Jeg tror vi noen ganger bør vi rett å slett slå av.

Trekke oss tilbake.

Ringe venner.Snakke med dem Ikke bare skrive.

Reise å besøke dem.

Tror jeg.

Og er innmari glad for at jeg begynner i jobb igjen, i større stilling om en uke *S*