Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

Fant ikke bildet

GameCommunity

Klubbeier: RuneNorse

"the nerd herd!" et sted ... 

Fant ikke bildet

Strømsgodset

Klubbeier: Onico

Klubben for de små blå! F... 

ANGST

ANGST

 

Meget bra forklaring på ett stort problem mange av oss har, noen i større grad enn andre... 

ingen beskrivelse Redmix801 tiår siden

Meget bra forklaring på ett stort problem mange av oss har, noen i større grad enn andre...

En lidelse jeg selv har har og vet mye om grunnet akkurat dette :\



Å ha angst fører til mange forandringer, og mange av dem er usynlige. Ulikt det å ha kreft eller å være skadet i en ulykke, vet folk svært lite om angst og virkningene den har.
Av de som tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.
Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå.
Dette er det jeg ønsker at du skal forstå om meg før du dømmer meg.
Vær så snill og forstå at mitt strev med dette betyr at jeg fremdeles er et menneske.
Min hverdag er preget av psykisk smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe morsom å være sammen med.
Og noen ganger orker jeg ikke ha besøk, eller snakke med deg i telefonen.
Det er ikke fordi jeg ikke liker deg men angsten stopper meg så ofte.
Jeg er fortsatt meg, fanget inne i denne kroppen, min egen angst.
Jeg bekymrer meg fortsatt over min familie, mine venner - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også når jeg klarer å snakke i telefonen.
Vær så snill å forstå forskjellen mellom *glad* og *frisk*.
Når du får influensa, føler du deg sannsynligvis elendig, - jeg har vært syk i årevis.
Jeg er ikke elendig hele tiden.
Faktisk arbeider jeg hardt for å ikke være elendig.
Derfor, hvis du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt.
Det betyr ikke at jeg ikke har angst, - eller at jeg har blitt bedre, - eller noen av de tingene.
Vær snill å ikke si, *Å, du virker bedre!* eller *Men du ser så frisk ut!*.
Jeg bare er.
Jeg lyder glad og prøver å være vanlig.
Vær så snill å forstå at det å orke å være oppe i ti minutter, ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, en time eller hele dagen neste dag.
Jeg trenger å hvile ofte for angst sliter også fysisk på kroppen.
Med denne sykdommen går det opp og ned, det er som en yo-yo.
Jeg vet aldri fra dag til dag, hvordan jeg føler meg når jeg våkner.
I de fleste tilfeller, vet jeg aldri fra time til time.
Det er noe av det verste og meste frustrerende i det å ha angst.
Den smeller til helt uventet og hindrer meg i så mye men jeg gjør virkelig mitt for å gjennomføre dagen så godt jeg kan.
Holde avtaler.
Vær så snill og forstå at angstens styrke varierer.
Det er fullt mulig at jeg en dag kan gå en liten tur, mens jeg neste dag ikke orker fordi angsten er så sterk.
Å lukke opp døra og komme til postkassa kan være en stor utfordring for meg
Vær snill å ikke angripe meg med ord når jeg har det slik, - *men du gjorde det før!* eller *og kom igjen, jeg vet du klarer dette!*
Hvis du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan.
Dersom jeg må avlyse en viktig avtale i siste minutt, vær snill å ikke ta det personlig.
Dersom du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er som psykisk kan gjøre alle de tingene du kan.
Når jeg ikke klarer blir jeg trist og selvfølelsen min daler mange hakk ned.
Jeg føler jeg ofte ikke er verdifull en gang.
Vær så snill og forstå at det å *komme meg ut og gjøre ting* ikke nødvendigvis får meg til å bli bedre.
Men det kan gi meg en glede over at jeg klarte det, men likevel kommer tankene om at det ikke er bra nok.
Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre forskjellige ting for å få tankene mine over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og det er ikke riktig!
Hvis jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten av og til eller ofte, tror du ikke at jeg hadde gjort det da?
En annen uttalelse som er vanskelig er, *Du må strekke deg lenger, prøve hardere.*
Og ordene *ta deg sammen* sårer så utrolig mye, for er det noe jeg stadig gjør så er det *å ta meg sammen*.
Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet for en kort eller en lang periode mer psykisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å snakke om hvor lang tid det tar å komme seg igjen. Det kan være intenst. Det er ikke alltid det syns på meg, men jeg kan også lett begynne å gråte fordi det er slik.
Med angst følger ofte depresjon og tanken om å aldri strekke til, men
Jeg gjør så godt jeg kan, hver eneste dag.
Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente fordi om jeg er ett eller annet sted, eller holder på med noe.
Angsten forsvinner ikke på den måten, og den venter ikke på noen.
Jeg prøver å ta så lite piller som jeg kan, men når jeg trenger dem så trenger jeg dem
Hvis du har tenkt å foreslå en kur for meg, - vær så snill og tenk deg om.
Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken bak, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk.
Mest sannsynlig er det slik at hvis du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også.
Mange av disse kurene kan føre med seg bivirkninger.
Slike forslag kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre.
Dersom det var noe som kurerte, eller hjalp folk med denne formen av angst, da ville vi visst om det men det er en kjensgjerning at det som fungerer for en annen ikke nødvendigvis fungerer for meg.
Medisiner virker forskjellig på hvert enkelt menneske.
Dessverre finnes det ingen perm der det står hvordan jeg skal komme seg ut av angsten.
Jeg trener daglig på å forsere hindre men det er ikke alltid jeg klarer det.
Det er ikke mangel på vilje til å prøve.
Hvis du fremdeles etter å ha lest dette, ønsker å foreslå en kur, så gjør det.
Jeg tar det kanskje med meg og diskuterer det med legen min.
Hvis jeg virker sårbar er det sannsynligvis fordi jeg er det.
Det er ikke slik jeg ønsker å være.
Faktisk prøver jeg ganske hardt å være et friskt og helt menneske.
Jeg håper at du prøver å forstå.
Angst er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det eller har det.
Det tærer på både kropp og sinn.
Det sliter en ut.
Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger.
Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er.
Jeg vet at du ikke kan forstå min situasjon fullt ut hvis du ikke har opplevd det selv, men jeg spør deg om du kan prøve å vise så mye forståelse som mulig.
På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke.
Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut.
Ofte trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring.
Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, psykolog/psykiater eller til butikken.
Dere er min kontakt med det normale livet.
Dere hjelper meg til å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner.
Jeg savner å ha et sosialt liv som jeg ikke alltid klarer.
Jeg isolerer meg så ofte og trenger hjelp til å komme ut av isolasjonen.
Men det er ikke alltid jeg klarer å holde avtaler med deg heller som med alt annet.
Jeg må kanskje melde avbud.
Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye for meg.

























6 kommentarer
   

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.