Glemt passord?  

Siste Gallerier

Se flere Gjør mindre

Siste Klubber

ingen beskrivelse

Norway-Tranny

Klubbeier: Angelica_L

You love us --- we love y... 

Fant ikke bildet

Lese-og-skrivest...

Klubbeier: Jan

En klubb for oss som like... 

Konspirasjonsteori eller fakta?

Konspirasjonsteori eller fakta?

 

Test på et upublisert leserinnlegg. Mulig det er kjedelig og langdrygt.... 

ingen beskrivelse Demeter1 tiår siden

Bioetanol blir fremstilt som et miljøvennlig alternativ til vanlig bensin.


"Biodrivstoff er grønn olje. Det er min lidenskap, sier Brasils president Lula" - tatt fra Dagsavisen lørdag 15 september i år.

Brasils president Lula har vært på Norgesbesøk. Og talt i store ord på sitt lands industri's vegne.

"De neste 15 år vil vi se at verden underordner seg biodrivstoffets rasjonalitet, sa han[...]" "For hver ny fabrikk med biodrivstoff reduserer vi drivhuseffekten, sa han [pres. Lula]"

Det det er snakk om er å dyrke sukkerrør for å lage etanol («drikkealkohol») for å blande ut eller erstatte tradisjonell petroleumsbasert brennstoff. I teorien kan det meste brukes - fra druer og skog til hageavfall, men om man skal virkelig gå inn for å lage biobrennstoff for transportmidler, eller i praksis: etanol; er det mest økonomisk å bruke et råstoff med mest mulig energi. Sukkerrør har rundt regnet 20% sukkersaft og av denne vil 90% kunne omdannes til etanol som da gir energi i stedet for bensin. Bare tilsett vann og gjær til sukkersaften og etter en stund har man miljøvennlig brennstoff.


Dette høres nesten for godt ut til å være sant. Og ting tyder på at det er det.

For det første: det er slett ikke mange land som kan ha sukkerrørproduksjon i den skala som trengs for å kunne være i nærheten av å dekke etterspørselen etter etanol. Ingen, bortsett fra Brasil. Sukkerrør er en tropisk gressart og kan dermed kun dyrkes rundt ekvator og et belte rundt. Trær og andre planter kan også brukes som råstoff, men mengden sukker man kan få ut av et tre er liten i forhold til sukkerrørets
overlegne sukroseproduksjon.
For å ha store nok sukkerrørsplantasjer til å dekke Englands årlige etterspørsel etter bioetanol trengs jordbruksareal tilsvarende 40 millioner hektar og billig arbeidskraft. Brasil har stort areal og kan frigi enda mer ved hugging av regnskog og oppdemming av våtområder. Og selv om Brasil holder på å løfte seg ut av den verste fattigdommen har de fortsatt enorme ghettoer med nesten gratis arbeidskraft.

Her kan vi se med en gang at Norge egentlig ikke har noe å stille opp med. Ikke har vi varmen, arealet eller arbeidskraften til å produsere sukker. Vi kunne tatt ut skog, men etterveksten er alt for treg til å sikre en jevn strøm av råmateriale til bearbeiding. Et annet aspekt er at det er for ineffektiv utvinning av sukker fra cellulose til at det er et reellt alternativ for å erstatte en del av bensinforbruket i den vestlige verden.


Selv om Brasil er et stort land, vil de ikke klare å forsyne verden med nok etanol. Det er estimert at om USA skal erstatte 10% av sin bensinbruk med bioetanol, må de bruke ca 43% av sitt jordbruksareal. Europa må avse 38% av jordbruksarealet. En total overgang til etanol betyr at vi trenger 3-4 ganger så stort jordbruksareal enn det vi har i dag - kun dedikert til råstoff for bioetanol.


En annen ting er at selv om bioetanol er fornybart, er det et dårligere brennstoff enn bensin. Det har dårligere "knock" rett og slett. Oktan-tallet i bensinen er en skala som forteller om brennegenskapen til brennstoffet basert på to stoffer, isooktan og heptan. Isooktan er et veldig bra brennstoff for biler og heptan er et veldig dårlig. Isooktan brenner jevnt og driver stempelet fremover i en glatt bevegelse. Andre hydrokarboner med dårligere brennegenskap eksploderer og driver stempelet voldsomt fremover og denne typen eksplosjon er ikke ønskelig. Generellt kan vi si at forgrenete hydrokarboner gir bedre knock enn enkle, ugrenete hydrokarboner. Etanol er et enkelt, ugrenet hydrokarbon. Knockegenskapen bør dermed være betydelig dårligere enn vanlig bensin. Energinivået i ren etanol sammenlignet med bensin er omtrent 70%. Etanol er også et mer "aggressivt" stoff som trenger spesialdeler for brennstoff med over 20% etanol. Slitasjen på motoren er uansett større enn vanlig bensin. Til sammenligning vet vi at overdrevet bruk av kondensfjerner kan sette spor i en vanlig motor.

Så har man jo det med at for å få nok areal for etanol-produksjon så må man hugge ned karbonholdende trær. Om man ser bort i fra det rent prinsippielle med å hugge ned regnskog er det egentlig en dårlig deal å hugge ned trær for å frigjøre areal for brennstoffproduksjon som de sier har hensikt å redusere klimagassutslipp. Hele ideen med etanol som brennstoff er å redusere CO2-utslippene. Men å hugge trær for å gi plass til råstoff for etanolproduksjon er som å slakte kua for så å bruke slaktepengene for å kjøpe mat til den. Og som nevnt før er ikke nåværende areal store nok til å produsere etanol i den skalaen.
Noen vil prøve seg med at i det minste er utslippene klimanøytrale. At det slippes ut ikke mer CO2 enn det planten tar opp igjennom et liv, slik at man ender opp med ingen økning av CO2 om vi ser stort på det. Det er bare om man ser på hva planten "spiser" av CO2og hva som kommer ut av kjøretøyet. Interessant nok overser man glatt at for å komme fra sukkerrør til biltank så er det flere prosesser man går igjennom. Rydde skog, plante, sprøytemiddel, høstemaskiner, gjæring, vannforsyning, destillering, tapping og shipping. Bare destilleringen krever godt med energi. Etanol fordamper ved rundt 90*C og de noenognittigradene kommer ikke av seg selv. Derimot kan man forvente at energien der kommer fra kull, gass eller kjernekraftverk. Eventuelt fra solenergi, men dette krever også relativt store areal og solcellepanel er relativt dyre i innkjøp.

Og vi ender opp med liten eller ingen miljøgevinst.

Så hvem tjener på den Brasilianske Bløff? Svaret gav seg selv i artikkelen. Petrobras, det statlige Brasilianske energiselskap som gjerne vil lage biobrennstoff..."

Dette var et avisinnlegg jeg aldri sente. Rett og slett fordi jeg er bare en annenårs kjemistudent. Hvem er jeg til å snakke regjering og organisasjoner i mot?

Spørsmålet som ofte kommer etter dette skrivet mitt er: "hva kan vi da gjøre?" og svaret er så enkelt at det er banalt: man må kutte ned på eget forbruk. Både bilbruk, men også i alle andre deler av livet. Miljøvennlighet er noe som ikke kan kjøpes. Dette virker som det er et konsept som få forstår. "Men vi kan da alltid kjøpe klimakvoter" kommer ofte. Så man kjøper klimakvoter og tar fly i stedet for tog og biler i stedet for buss. Hvor går klimakvotene? Faktisk vet jeg ikke. I mine misantropiske stunder så vedder jeg på at de pengene går til boblebad til kullgruveeiere i Kina.
For det nytter ikke å betale seg ut av egen søppel. Driter du i reiret så driter du i reiret, selv om du betaler noen for å komme å rydde.
Det eneste fornuftige miljøråd jeg har hørt er de tre B'er: Bolig, Bil og Biff. Her er det ting vi kan gjøre selv. Kutt ned på bilismen, kutt ned på animalske produkter og sørg for å ha en bolig som er godt isolert og ikke bruk unødvendig med strøm.
I tillegg har vi kildesortering og kompostering.

Men min tommelfingerregel er: vil noen ha penger av deg i "miljø"henseelse så er det noe muffens på gang.


3 kommentarer

 

Ikke medlem?

Det tar 1 minutt å registrere seg.