Red tar en Red

Etter en innholdsløs arbeidsdag kjører Red hjem i saltslapset. Han styrer den gamle bilen sikkert i mørket mens han lytter åndsfraværende til P1. Kanalen for oss eldre. Oss med sølvstenk i tinningene og et nærtstående infarkt.

Alt går på skinner. Red inntar sin enkle middag mens han ser på TV. Tipper seg overende på sofaen og sovner.

Fire timer senere åpner han øynene på gløtt, hjernen har krasjet som en PC med windows 98 i hvilemodus. Ingen tanker farer igjennom nervetrådene i harddisken. Blæra er så full at han føler den som en sprengfylt fotball mellom lårene. Han kaver litt. Sovner litt igjen, river seg ut av det. Sovner litt igjen. Sjekker mobilen med øya ute av fokus. Ser klokka. Ser en melding fra en kompis. Trykker planløst på tastene.

Til slutt kaster han av seg pleddet og vakler på badet. River av seg klærne og går rett i dusjen. Kun en dusj kan vekke ham nå. Han stiller seg under de varme strålene og slipper selv en varm stråle skrått ut til venstre. Minuttene går, han klynger seg til dusjarmaturet. Reds hjerneaktivitet kan i disse minuttene sammenlignes med et nytent telys. Du vet når du tenner et nytt telys, hvordan den lille runde flammen ser ut til å dø, før stearinen smelter og gir næring til ilden.

Dusjen er Reds stearin. Et par tanker dukker svakt frem i hans forpinte hjerne. I dette stadium er han i hva legene kaller "vegetabil fase" En grønnsak.

Men før dusjen er over, er han igjen istand til enke tanker og handlinger. Som å kle seg, og pusse tenner.

Senere, med en GT(som de vakre og vellykkede sier) innabords, taster han ned disse ordene.