Frustrasjon, ja...

Finanskrisen er et faktum for de fleste. Også her i heimen. I den måte at jeg i forrige uke fikk beskjed om at jeg nå fra fredag av vil være permittert. Ikke bare hadde jeg dårligste dealen på hele kalaset, men nå får jeg ikke fortsette i drømmejobben heller. Gah!

Ikke nok med at jeg fikk mindre betalt enn de to andre dyrepleierne, men da jeg fikk vite hvorfor, og i tillegg ikke fikk gå opp i lønn da jeg oppfylte de kravene, holdt jeg på å tilte! De to andre og jeg er til og med fra samme kull på skolen, men likevel fant de en måte å ikke bare gi meg mindre enn dem, men å underbetale oss alle tre også. Bakvakter har vi gått siden april, men ikke fått betalt for ennå.

Så nå må jeg gå over på å leve av 62% av den såkalte lønna mi fremover også. Livet er skikkelig utrettferdig av og til. Men rett skal være rett, og noe positivt kan man få ut av all frustrasjonen også. Jeg har nå muligheten til å søke jobb andre steder, men det er ingen som søker etter dyrepleiere nå. Så da må jeg se meg om etter andre ting. Kanskje innen kommunen, der får jeg ihvertfall en lønn å leve av.

En ting er bra sikkert, jeg gir meg ikke. Aldri. Nevah! Sta jævel som jeg er! Bare spør Hais... Jeg har vært arbeidsledig før, og jeg har ikke planer om å gå ledig lenge igjen. På den positive siden: var på premiæren for Twilight på fredag. Hais og jeg kledde oss ut i premiære-tradisjon og tror du ikke Hais fikk 2. plas, og jeg vant 1. plass!? Ta den, fjortis-unger! Hehe. Skadefryd er en herlig fryd når man er utterly frustrated.

Forresten noen som trenger en hundetrener...?